Europaturen i år ble endret i siste liten. Første planen var å reiste til Warrior treffet i Tampere i Finland for så å legge turen ned til Warrior treffet i Lutz i Tyskland. Men siden jeg har bestemt meg for å selge Warrior’en som ikke lenger er i bruk ble det til at jeg droppet Warrior treffet i Tampere.
Å med tanke på at det blitt mange mc ferier de siste årene og at det blir en 7-8 mnd mc tur i 2015 ble valget at jeg prioriterte ferie sammen med Nina dette året. Dermed ble det bobil med BMW’en på henger.
Nina skulle gå agility i Danmark i 1 uke og disse dagene brukte jeg til å kjøre litt omkring i Danmark. Allerede på mandagen gikk turen til MP Motorcykler, Odense for å ta 20.000km service. De brukte stort sett hele dagen på dette så jeg satt stort sett i solen og slappet av, tittet på mc’er og var fornøyd med regningen som ville vært 50% av det det koster i Norge.
De andre dagene ble brukt til å kjøre rundt på små koselige Danske veier.
Nyte den landlige bebyggelsen og …………..
……….naturen.
Onsdagen var agility fri og dermed ble Nina også med på en tur.
T.o.m. den såkalte Danske Kongsgården ble besøkt en av disse dagene 🙂
Torsdagen forlot jeg Nina og de andre å dro videre sydover. Først over til Puttgarden, så ett besøk hos Touratech i Hamburg hvor en tankveske ble kjøpt.
Fredag ankom jeg Lutz og parkerte min BMW F800GS Trophy sammen med 32 Yamaha RoadStar XV1700 Warrior fra hele Europa.
Flere av folkene traff jeg på Warrior treffet i Andermatt i 2011 og denne fine gjengen tar alle godt i mot selv om man ikke kommer på sin Warrior 🙂
Lørdagen ble det en felles tur i Moseldalen med både regn og sol. En video av dette kommer nok litt senere.
Søndag kveld traff jeg Nina igjen i Lubeck og så gikk turen videre gjennom Tyskland, Tsjekkia og Østerike på forskjellige campinger. En ettermiddagstur på mc til Wien ble det også tid til.
Etter en turbuss tur rundt omkring i Wien for å få med oss mest mulig på kortest mulig tid skulle vi hente motorsykkelen som var parkert i en garasje. Her godtok selvfølgelig ikke parkeringsautomaten parkeringsbilletten så det endte med at vi måtte snike oss ut av parkeringshuset ved å kjøre helt oppe i hekken på en bil som var på vei ut.
Etter noen dager ved Balaton sjøen kom vi til Kaposvar hvor Nina skulle delta i EO. Vell parkert sammen med venner og kjente (og ukjente) kunne vi observere at campingreglene her i Ungarn ikke har de samme 4m avstandreglene som i Norge 🙂
Å mens EO pågikk skulle jeg ta en planlagt tur ned gjennom Serbia, Kosovo og Bosnia. Serbia kjørte jeg litt i 2012 og husker at jeg var positivt overasket over dette landet så jeg gledet meg til å komme tilbake hit å se mer. Temperaturen lå på rundt 35 grader, jeg holdt med på små koselige veier, overnattet på ett hotel i Kragujevac den første kvelden og dro videre til Kosovo dagen etterpå.
Eksakt hvor jeg skulle, når jeg hvor, hva jeg skulle se etc. viste jeg ikke men en plan i grove trekk ble lagt på hotellet i løpet av kvelden 🙂
Første møte med Kosovo besto av litt kaos 🙂 Allerede flere kilometer før grensen stoppet alt i en lang kø. Jeg trodde det var en ulykke og fant ut at her var det jo bare å kjøre forbi alle sammen for å finne ut hva som var i begynnelsen av denne køen. Veien var smal og når jeg en sjelden gang møtte en bil var det bare å kile seg inni mellom de andre bilene før ferden fortsatte. Når jeg plutselig sto nesten først i køen viste det seg at det var grenseovergangen og der sto en toller og viftet meg forbi de siste 5 bilene. Selvfølgelig hadde jeg glemt Green Card på denne turen, så dermed måtte jeg kjøpe forsikring i en luke før jeg kunne kjøre videre. Siden jeg ikke hadde kontanter på meg dro jeg opp Visa kortet men da ristet de febrilsk på hodet. Kort terminalen lå på gulvet og der så det ut som den hadde lagt lenge. Dermed var det å få tak i politi sjefen som beslagla mitt pass og sa jeg kunne kjøre til nærmeste by, ta ut penger for så å komme tilbake. Jeg var ikke så lysten på å levere fra meg passet, men alternativet var å kjøre langt tilbake i Serbia for å skaffe kontanter for så å kjøre forbi hele køen på nytt igjen. Dermed ble det til at jeg kjørte inn i Kosovo uten pass for å forsøke å finne men minibank. Det ble jo en liten opplevelse i seg selv, men for å gjøre en lang historie kort fikk jeg skaffet penger, kjørt tilbake for å betale for forsikringen og få tilbake passet mitt.
Kosovo skulle også vise seg å ha flott natur å by på. Etter å ha kjørt litt rundt omkring fikk jeg ideen om å kjøre noen skogsveier som skulle bringe meg opp i fjellene i Montenegro. Å med godt mot fant jeg veien og fortsatte oppover dalene mellom fjellknauser, skoger, veier som delte seg og delte seg og delte seg så jeg til slutt ikke var sikker på hvor jeg skulle. I tillegg hadde jeg (så jeg i ettertid) gjort en innstilling på gps’en som medførte at den var heller ikke til stor hjelp.
Så siden jeg ikke viste hvor veien gikk, ikke viste når jeg ville komme til ett sted hvor man kunne overnatte, og ikke engang viste om jeg var på riktig vei, endte det med at jeg snudde og kjørte tilbake. Etter å ha truffet på en Kosovo’er som bodde i Stavanger som ga meg retningen til en flott asfaltert mc vei som førte nordover endte jeg med å velge dette i stede.
Jeg endte til slutt opp på Hotel Panorama som var ganske stort, men ikke så fancy. Men de var kjempehyggelig og det å parkere sykkelen utendørs var uaktuelt. Den ene enden av hotellet var ikke i bruk, så etter en liten runde over parkeringen, mellom en masse trær, opp en trapp og gjennom noen dører som knapt nok var vide nok til å få inn sykkelen ble sykkelen parkert.
Neste morgen var betjeningen med å hjalp meg med å få sykkelen ut igjen og noen av de ansatt måtte selvfølgelig få lov til å sitte på sykkelen mens de andre tok bilder 🙂
Så gikk turen videre nordover og hva de holdt på med her vet jeg ikke men noe skulle i alle fall vises på tv.
Resten av turen gjennom Serbia og Bosnia var nydelig.
Utsikten var upåklagelig……….
……… å jeg klarte å holde meg på mange små koselige både grus og asfalterte veier.
Rute ble sånn noen lunde som vist på bildet under. Men siden Google Map ikke er særlig glad i å beregne ruter i Kosovo stemmer det ikke helt.
Jeg vet at noen er litt «betenkt» over å ferdes i disse landene alene på mc. Jeg skal ikke si hverken det ene eller det andre for uansett hvor man er kan man være uheldig å ramle bort i trøbbel, men min erfaring var i alle fall positiv. Selvfølgelig skal man følge litt med, titte litt over skulderen, ikke forlate sykkel eller utstyr ubevoktet etc. og det gjelder muligens litt mer her enn hjemme i Norge men også her kan ting skje. Så til dere som vil ta turen til disse stedene……….gjør det.
Jeg fikk også muligheten til å kjøre ett par dager nede i Syd Sverige på flotte grusveier. Her forsøkte jeg å avbilde min BMW ved siden av en vindmølle, men den var så høy at jeg til slutt ikke gadd gå lenger 🙂
Konklusjon: en flott «annerledes» mc ferie denne gangen men like vell en flott sommerferie.
Jeg fikk filmet en del disse stedene også, så hvis jeg plutselig skulle finne ut at jeg orker å redigere disse filmene kan det være at det kommer 🙂
It’s not the destination, but the journey, that matters. 